Historie

Rosenborg borettslag er det første borettslaget som ble bygget av Tobb. Borettslaget består av lave blokker u/heis.

Fakta

Første innflytting: 01.12.1947.
Stiftet: 15.12.1948.
Opprinnelig antall boliger: 202.

Se gamle avisutklipp fra 1946 her.

1973 feiret borettslaget 25 års jubileum og i denne forbindelse ble dette skrevet . Se noen gamle bilder her. Borettslaget solgte forretningslokalene til Tobb som gjorde disse om til 8 utleie-boliger. Antall boliger økte til 210 totalt. 1997 feiret boretslaget 50 års jubileum.
I forbindelse med dette skrev Reidar Lehn en artikkel i Bomagasinet nr. 2 i 1998.

2005 ble Guri Synnøve Sand tobbmedlem nr. 1 (95år) hedret av Tobb på Tobbs 60 års jubileum. Desverre gikk hun bort året etter. Les diverse artikkeler om Guri Sand . Borettslaget ligger på Rosenborg - like ovenfor Møllenberg ved nye Rosenborg Park. Rosenborg BL lavblokksbebyggelse har i løpet av de siste årene blitt fullt renovert. Utearealene er også oppgradert.
Det er gangavstand til Solsiden og sentrum. Kort vei til Småbergan, som er et flott park-område rundt Kristianstens festning.
Leiligheter med gode løsninger, separate relativt store kjøkkenrom og mye bodplass. Les artikkel i Rede nr 6 desember 2012.

En kort gjennomgang av historien ble gjengitt i årsberetningen i innkallingen til generalforsamling 2023. Teksten gjengis her:

I 1947 flyttet de første beboerne inn i blokkene våre i Stadsingeniør Dahls gate. «Fisk-kak-byen» på Rosenborg ble det kalt på folkemunne, fordi det var så dyrt å flytte dit. I løpet av de neste årene kom likevel flyttelass på flyttelass. Unge, gamle, enslige og familier tok i bruk de nybygde leilighetene på Rosenborg. Vi er altså inne i ei jubileumstid for borettslaget. Denne årsberetningen forteller litt om historien.

Historien

Guri Sand ble intervjuet av Adresseavisen da hun fylte 95 år i 2005. Hun var medlem nummer 1 i Tobb, og hun og mannen Hilmar var altså den første som fikk leilighet i borettslaget vårt.

- Å flytte fra en sliten bolig på Lademoen til den nye, lyse leiligheten i Stadsingeniør Dahls gate var det rene eventyret, pleide mannen min å si, smiler Guri Synnøve. Også så god plass de hadde i leiligheten! Dessuten var det landlig utomhus. Skiturene startet ofte rett ut fra huset.

I tida etter andre verdenskrig var fagbevegelse og Trondheim kommune opptatt av sosial boligbygging, står det i jubileumstidsskriftet fra 1973. Trondheim og Omegn Boligbyggelag Tobb overtok tomtene på Rosenborg som kommunene hadde bestemt skulle brukes til boligbygging. Rosenborg borettslag ble dermed det første Tobb-borettslaget. Husbanken stilte med lån. Stadsingeniør Dahls gate var først, Haldensgate 11-21 var neste ut. I 1950 kom butikkblokken Haldensgate 5-9 og samme år Haldensgate 26. Den siste blokka, Båhusgate var ferdig sommeren 1951 står det i 25-års heftet gitt ut i 1973. Området lå i utkanten av byen, med beitemarker for kyr der Rosenborg park nå ligger.

Det var stor mangel på boliger etter krigen, med babyboom, byvekst og mange dårlige hus. Gleden av nybyggene må ha vært stor, for da en skulle feire at taket var tett (mønsåslag), inviterte Tobb til fest på Folkets hus. Etterkrigens første storbygg i Trondheim ble feiret med pølser og surkål, øl og dram.

Gjenreisningstida var likevel preget av materialmangel. Det var knapphet på murstein og sement, blant annet på grunn av gjennoppbyggingen av byer i nabofylkene som ble bombet under krigen. Badekarene var det vanskelig å få levert, men elektriske komfyrer var på plass fra start, skrev avisene i 1946. For å isolere gavlene (overgang vegg/tak) brukte man avispapir og filler. Mange hadde kalde og fuktige leiligheter.

- Det var isroser på veggene. Det rant vann nedover tapeten, så den måtte Hilmar skifte ut. Men vi var så glade over å ha fått tak over hodet. Dessuten led vi ingen bolignød sammenlignet med mange andre på den tiden, fortalte Guri Sand til Adresseavisen i 2005.

138 leiligheter stod etter hvert ferdig (senere utvidet til 202 og 210). I forretningsbygget (Haldens gate) var det i årene som fulgte både samvirkelag, hattebutikk og godtebutikk. Disse lokalene ble senere gjort om til leiligheter. Leien for en leilighet med ett værelse kostet anslagsvis 45 kroner, to-roms kostet 75 kroner, tre værelser kostet 95 og de største leilighetene kostet 115 kroner i måneden. I dag høres ikke det mye ut, men innskuddet kom i tillegg. 1600 kroner for en toroms, 2100 for en treroms. For mange var det uoverkommelig. Guri Synnøve Sand jobbet på Ranheim papirfabrikk og fikk 40 kroner i uka.

- Vi sparte alt vi kunne. Gjemte bort hver en 50-øring. Da vi fikk to-roms-leiligheten i Rosenborg borettslag, sa mange at vi var millionærer, mintes Guri Synnøve Sand til Adresseavisen. Hun ble enke i 1971, men ble boende i borettslaget fram til hun døde i 2006.

I starten ble mye arbeid gjort på dugnad. I de første årene var det en «leirsuppe» av gjørme rundt blokkene når det regnet mye fordi området ikke var opparbeidet. Etter hvert ble det drenert, beplantet og satt i stand. Jubileumsskriftet i 1973 gir beboerne honnør for en blomsterflora i mange farger fra altaner, og et parkanlegg med en vakker hage alle er stolte av. Samtidig kommenterer skribenten for 50 år siden at frivillig arbeidsinnsats dessverre ikke lenger er realistisk politikk i vårt borettslag, og at de fleste synes vel ha nok med sine private sysler. I tillegg hadde mange av beboerne kommet opp i en høy alder, og det var mange eldre enker. Likevel, alle gjorde sitt for å skape glede og trivsel både for oss selv og for de som ferdes i strøket.

Det har skjedd mange tekniske nyvinninger på 75 år. I begynnelsen var det store gryter i størhusene hvor husmødrene måtte koke klærne på en ovn fyrt med kull og ved. I 1953 kom 25 store vaskemaskiner som erstatning. Garasjer ble bygget, men i 1973 det var vanskelig å skaffe nok parkeringsplasser da halvparten av beboerne var i besittelse av en bil.

Blokkene ble bygget på moderne vis, med høy kvalitet. Fra starten var det felles radio-antenne-anlegg, som i 1962 ble bygget om for TV-signaler. På tidlig 70-tall investerte borettslaget i et oljefyringsanlegg, som halvparten av leilighetene knyttet seg til. Vannledningene viste seg være av dårlig kvalitet, og ble bygget ut på 70-tallet.

I 1968 ble borettslaget første TOBB-lag med egen vaktmester. Det var egen traktor, med utstyr både for brøyting, strøing og tilhenger for bortkjøring av forskjellige ting. Denne ordningen har fortsatt helt fram til våre dager.

I starten var det mange barn i borettslaget. Det var en av grunnene til at Ro-Bo Dameforening fra 1951 satte seg som hovedoppgave å få til en lekeplass for barn. Året etter var det åpning med 70 barn, de fleste fra borettslaget. I den gamle låven på Rosenborg gård arrangerte Dameforeningen både teatergruppe for barn, husmorgymnastikk og andre sosiale aktiviteter. Det ble også startet et eget blokkfløyteorkester, som var meget populært. Borettslaget hadde også en egen Ro-Bo Herreklubb, som arrangerte skotthyll-kasting både utendørs og innendørs, og gjerne i konkurranse med både Persaunet borettslag og «Læmp» i Sverresborg borettslag. Etter hvert ble det pilkast, luftgeværskyting og andre ting.

Med årene falt aktiviteten i foreningene, og de ble lagt ned. Men selv om foreningslivet i Ro-Bo ikke står like sterkt, er det full aktivitet i våre 210 leiligheter.